Logo
Logo
Facebook
Forside
ALBANIA
YUNNAN
SØR-AFRIKA
NORD-DALMATIA
SØR-SICILIA
ISTRIA (KROATIA)
SLOVENIA
DOLOMITTENE
SØR-DALMATIA
MADEIRA
PATAGONIA
NEPAL
ØST-SICILIA
LOFOTEN
DØGN- / SOLTRÅKK

Turprogram Albania
(med omtrentlige sykkelavstander)

1. Fyrtårnet som sluknet

"Det er ikke mye sosialisme igjen i dette landet", sier vår lokale guide. "Under Hoxha var folk sikret jobb, fri leilighet og god utdannelse. Folk hadde mer mat og var lykkeligere og mer vennlige. Hoxha satset mye på kultur, sport og offentlig transport. Vi produserte alt mulig, nå er fabrikkene nedlagt. Nå er du i mye større grad overlatt til deg selv, det er hardt for mange". Albania, dette tidligere isolerte hjørnet av Europa, ble omtalt som Sosialismens fyrtårn av Mao. Hoxha var den store lederen for det hermetisk lukkede landet, som etter hvert utviklet seg til et ateistisk, totalitært samfunn med forfølgelse av opposisjonelle. Nå er Albania vidåpen for turismen, og landet blir blant annet omtalt som Det nye Kroatia. Landet er trygt, spennende og fargerikt. Første natten skal vi imidlertid tilbringe i en av nabolandenes hovedsteder, nemlig Pristina i Kosovo. Jeg har ikke selv vært der, så dette blir en felles førstegangsopplevelse! Hotel Sirius ser imidlertid ganske så bra ut, så jeg regner med vi får et bra opphold her.

  

2. Tre land og Verdensarv (ca 40 km)

Kosovo er en av Europas yngste stater, erklært selvstendig i 2008. Over 100 land anerkjenner selstendigheten, men det er fremdeles mange konflikter knyttet til statsdannelsen, særlig blant serberne, som anser landet som en provins i Serbia. Vi lar storpolitikken ligge, og ser frem til en spennende kjøretur gjennom vakre landskap. Etter drøye fem mil må vi frem med passet - vi skal inn i Makedonia, og passerer utkanten av Skopje, hovedstaden. Det er bygd lange etapper med ypperlige motorveier på Balkan de siste årene, så vi legger raskt under oss de første milene. Mot lunsjtid ankommer vi Ohrid. Dens vakre gamle bydel har fått tilnavnet "Makedonias Jerusalem" på grunn av alle kirkene. Det er derfor ikke så uventet at Ohrid står på Verdensarvlisten. 

 

Etter en god lunsj kjører vi videre langs den vakre innsjøen. Det er ikke lange biten til Albania, hvor syklingen endelig kan begynne. Herfra til Korca er det ca fire mil, i et rikt og variert jordbrukslandskap. Vi byr på noen korte, fine stigninger, før landkskapet flater ut, helt inn til Korca. Her installerer vi oss på et svært moderne og stilig hotell midt i sentrum. I gågatene er det mange kafeer, og cappuccinoen er blant de beste jeg har smakt - fløyelsmyk og søt! Byen har eget bryggeri og en praktfull ortodoks katedral. Byen, som har vært under gresk og fransk styre, oppgraderes stadig.

3. Esler og Merc`er (ca 75 km)

Samler du på bilder av Mercedeser? Da er det bare å fyre løs! Albania er Mercedesland fremfor noen, og overalt ser du gamle og nye utgaver. På 2000-tallet fantes det visstnok nesten bare slike biler, idag er trafikkbildet mer nyansert. Eslene er heller ikke utrydningstruet her, i hvert fall ikke foreløpig. Du vil garantert se mange av dem de neste dagene, med eller uten en kjerre på slep. Ut fra Korca er det flatt å sykle. Åkrene er dekket av mais, frukt og grønnsaker. Det slår meg at Albania er svært åpent og sykkelvennlig, det er nærmest fri sikt i alle retninger og alltid noe å kikke på. Etter hvert stiger veien et par hundre meter, og utsikten fra hårnålssvingene er det ingen ting å si på. Dessverre er det også mye søppel langs veien, her har albanerne noe å ta fatt i. Det går opp og ned på ferden videre, med utsikt over sletter og elvedaler, og et "Dovrefjell" i det fjerne. Det er flott og flatt langs en fjellrekke frem til Erseke, landets høyestliggende by. Her inntar vi lunsj.

 

Stort fredeligere kan det ikke bli. Vi stopper opp, lytter. Hører kun fuglesang og bjelleklang fra de mange sauene, som alltid blir fulgt av en mann med sin gjeterstav. Biler? Joda, de passerer en sjelden gang. Det er vanskelig å la være å stoppe, det dukker jo opp den ene utsikten etter den andre, stadig flottere. Og visst er det bakker i dette landet. Etter litt berg-og-dal-sykling gjennom furuskogen kommer vi til et fint og fredelig anlegg, Farma Sotira. Her skal vi bo i små hytter, og fersk fisk hentes til middag i bekken som renner gjennom området.

4. Gjødselbilleboogie (ca 70 km)

Jeg trodde de bare fantes i Afrika, men sannelig har de slått seg ned her også! Råvarer har de nok av, gjødselbillene som baklengs triller sine trofeer over veien - sauer og kuer er ikke mangelvare i Albania. Utsikten ved Leskovik er uforglemmelig, og på kafeen smaker det godt med en kopp formiddagskaffe. Det er ikke usannsynlig at vi får besøk av en flokk nysgjerrige skolebarn. Etter kaffe bærer det utfor, på en til tider litt rufsete vei. Men, om veien ikke holder EU-standard, er utsikten i første divisjon. Dette er jo rene "Vestlandet". Sånn cirka midt på dagen blir lunsj servert på en liten, fredelig restaurant. Etter fôring tar vi en tur til noen varme kilder, og den særdeles elegante broen over elva, fra 1800-tallet, er alene verdt turen inn dit.

  

Permet ligger fint til ved en fjellkjede. Her er det aktive markeder, og dette er den første byen hvor vi hører muslimske bønnerop, selv om det er mange moskeer i landet. Det er deilig å slenge seg på senga  litt, før vi styrer legemet mot en restaurant. Der settes det et smakfullt punktum etter en begivenhetsrik dag.

5. Verdens bratteste by (ca 65 km)

Den er blitt kalt Verdens bratteste by, Steinbyen og Byen med de tusen trappene. UNESCO-byen Gjirokaster er spennende og flott. De bratte gatene, med svarte og hvite brosteiner, snirkler seg rundt festningen. Hvert år kommer arkitektstudenter hit for å restaurere og vedlikeholde de gamle bygningene, reist i den karakteristiske ottomanske arkitekturen. Albanias eneste kjente internasjonale forfatter, Ismail Kadare, ble født her. Og i natt høver det seg bra at vi sover i et tradisjonelt hus, med utsikt over byen og festningen. Men før vi kan legge oss for natta, på vei til Gjirokaster, har vi opplevd blant annet dette: Flat sykling langs ei elv, store områder med vinranker, lunsj og en titt på Albanias svar på smalahove. 

6. Oliven og sjøluft (ca 105 km)

Hvorfor er albanske politimenn så hyggelige og vennlige? Synes de synd på oss, som tråkker av gårde i den deilige varmen? De skulle bare visst hvor godt det er :-)  Vi merker at vi er i nærheten av Hellas, med greske bokstaver på veiskiltene. Etter noen fine hårnålssvinger og en herlig utforsykling, er det tid for en dukkert. Syri i Kalter, Det blå øyet, er en oase av kaldt, rent kildevann og frodig skog. Renere vann finner du ikke i norske breelver.

De neste milene bringer oss etter hvert ut mot havet. Det blir stadig nye høydepunkt, bokstavelig talt - her må du bare innstille deg på at det blir noen bakker å bryne seg litt på. Vi passerer store områder med oliventrær, og får etter hvert utsikt mot den greske øya Korfu. Isolert som landet var, er det rart å tenke på at for albanerne representerte øya en uoppnåelig drøm, for ganske få år siden. I Himara bor på på et innbydende hotell kort vei fra stranden. Ved utebassenget passer det bra med litt avkjølt drikke før middag.
 

7. Hvem var Osman?

På formiddagen kan du gjøre som du vil: bade, lese, sykle... Etter lunsj tar vi bussen fatt, over Llogora-passet og videre til Berat. Her har osmanene, eller ottomanene, bygget vakre, hvitkalkede hus i skråningene under festningen, og byen har fått innpass på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Det osmanske riket bestod fra 1299 til 1922, og ble styrt fra dagens Tyrkia. Navnet har det fra dens første sultan, Osman. Vi overnatter på et hotell i gamlebyen, hvor det er skikkelig atmosfære i gatene. 

 

8. Mirupafshim!

Det er obligatorisk med et besøk på den store festningen, Kala. Her er det flott utsikt over byen, og en gigantisk graffiti på andre siden av dalen taler sitt tydelige språk. Neste etappe går til Tirana. Dersom det blir tid, får vi med oss en liten runde i sentrum. Tirana er ingen stor hovedstad, og den ligger fint til mellom fjellene. Her er moskeer, ortodokse kirker og katolske katedraler. Det anlegges flere gågater, og den åpne Skanderbeg-plassen er anlagt rundt statuen av landets store frigjøringshelt. Italienere, russere og kinesere har satt sitt preg på arkitekturen gjennom tidene.
 
Lunsjen idag blir en opplevelse - mer sier jeg ikke. Derfra setter vi kursen nord-østover, og forlater Albania på en ny motorvei. Vi krysser grensen til Kosovo, og ender opp på flyplassen der. Mange tror Albania er farlig og ufremkommelig, fullt av mafia, banditter og bare elendige veier. Jeg håper du har fått et litt mer nyansert syn på det vakre og gjestfrie landet etter denne uka. Jeg sier derfor Mirupafshim -på gjensyn! Hilsen Knut Bjoraa
 

 
ALBANIA
Turprogram
Priser og produktinfo
Hvem passer turen for?
Følgebil, sikkerhet, helse
Litt om syklene
Bilder fra turområdet
Kart
Lesestoff
Pakkeliste
Knuts Sykkelreiser | Lillemyrveien 5 | 4632 Kristiansand | Mobil: 90 12 11 52 | Org.nr.: 986 821 937 MVA | post@knutssykkelreiser.no
AESTON